Albert Åberg og jeg

Skal bare... Jeg skjønner ikke hvordan tida forsvinner når jeg skal til med noe. I dag for eksempel, skulle jeg jo rett i dusjen etter å ha ammet vesla og tørket pjokken etter morgenbad, men klokka rakk å gå et par ganger rundt før jeg omsider kom meg dit. Samboeren er ikke overrasket, - det er et snodig fenomen som veldig ofte skjer meg. Det dukker opp noe på veien, enten i form av fysiske hindringer (les leker som må ryddes eller lignende) eller en brå tanke som må forfølges og dermed går tida. Den kjente frasen "ting tar tid" gjelder, altså! Vel, nå er jeg i alle fall nydusjet og putter innpå noen knekkebrød før vi får se hvor mye Albert Åberg påvirker resten av dagen for meg. :-)