Pjokken vår på litt over to år er i alle fall standhaftig... Han er over gjennomsnittet opptatt av tog for tida og er dermed spesielt fokusert på å se togskinner når vi er ute og kjører bil. På vår siste langtur hjem fra farmor og farfar konstaterte han fornøyd at skinnene gikk langs med veien vi kjørte på, og formidlet dette (opptil flere ganger..!) til oss i framsetet. Det maksimale villle jo ha vært at toget også dukket opp, men så heldige var vi ikke. Etter en stund, forsvant jo også skinnene, siden veien svingte. Mamma prøvde å forklare at skinnene lå lenger inn i landet, men gutten protesterte høylytt - han fastholdt at han så skinner. Joooo, mamma! Ære være standhaftigheten!
torsdag 5. mars 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar