Prikkeinvasjon og aprilvær...!

I dag har vesla virkelig blitt invadert av vannkopper - hvis storebror var prikkete, så går vesla ham en høy gang. Den som finner en flekk på kroppen hennes der det ikke finnes en vannkopp, er god. Ikke rart jenta har vært noe "tusjin" i dag som vi sier herover. Hun har også hatt litt feber, så humøret har slett ikke vært helt på topp i dag. Mamma'n dro i full fart til apoteket for å proviantere hvitvask og kløstillende salve for å hjelpe vesla på den måten i alle fall. Bestefar tok ansvaret for vesla mens hun sov og krysset fingrene for at sovinga varte helt til mamma'n var tilbake - det gjorde den ikke... Vet ikke hvem som var mest misfornøyd da jeg kom inn døra, jeg. De var i alle fall letta, begge to, over å skille lag, tror jeg. Vi får jo se hvordan natta går mht soving... Det høres ikke lovende ut så langt...

Ellers har jo været vært i aprilhumør, med vekslende regn- og haglbyger, strålende sol og nå litt lett snøvær. Ja, ja, vi har jo hatt år der 17.mai har vært feiret i snøvær også, så vi er vel ikke direkte overrasket! :-) Det er vel på en måte et sikkert vårtegn dette også - at været veksler slik.

Mamma'n har jo fått gjort noe "morsomt" i dag, mens vesla faktisk tok en lang formiddagslur (var sliten, stakkar). Strikker på en "variant" av en av Ronilles kjøkkenkluter (se bloggen hennes her). Det blir en variant, siden jeg som fersking sjølsagt har klart å rote meg litt bort i starten, men det ble bare et litt annet mønster underveis - kluten kommer nok til å gjøre jobben sin likevel! Får i alle fall øvd på rette og vrange masker..! :-) Bilde skal nok legges ut når jeg er ferdig - må bare lære å felle av først..! :-)

Lue-prosjekt

Denne lua, kalt Odessa-lue har jeg lyst til å prøve meg på... Må bare få tak i perler som passer og bestemme farge på garn - og puste dypt inn og sette i gang..!

Mønster på norsk:

http://torillk.sprayblogg.no/220506114300_odessa_lue.html

Her er opprinnelsen, en dame med røtter fra Odessa i Ukrania: http://www.grumperina.com/knitblog/archives/2006/02/have_you_ever_b.htm

Syns den så flott ut med perler, jeg! :-)

Forvirra, jeg...

I dag har vesla og jeg vært på 6 måneders kontroll på helsestasjonen. Heldigvis har hun begynt å legge på seg igjen og ble ellers ansett for å være i fin form! :-) Spurte litt om vannkopper og sannsynlighet/tidsperspektiv for om vesla evt. kan få det siden storebror nettopp har vært superprikkete. Må jo innrømme at jeg både blir litt forvirra og skremt når legen påstår at vannkopper er en del av vaksinasjonsprogrammet - er jo noe snodig at det går som rene "epidemien" i barnehagen til pjokken da? Spurte for sikkerhets skyld på nytt og fikk samme svar. Helsesøster derimot ga kontrasvar da vi var hos henne like etterpå. Vannkopper er av de barnesykdommene det IKKE vaksineres mot...

Ikke rart det fort kan bli enkeltsaker der det kan gå gærnt i helsevesenet når ikke en gang leger kan hvilke sykdommer det vaksineres mot på barn i dag... Man kan tydeligvis ikke stole på fagpersonell en gang, men dobbeltsjekke opplysningene man får sjøl også... Ikke det at dette var så alvorlig en feil, men hva ellers kan de ta feil av da?

Populært besøk og strikkeidé

Etter å ha tilbrakt dagen i skiløypene på Sjusjøen, kom tanter og onkler på middagsbesøk til oss i daln. Pjokken er helt i hundre når disse gjestene kommer, så de får ikke mye fritid når de er her. Da skal alt nytt vises fram og denne gangen dreide det seg om både Postman Pat tannkrem, ny tannbørste og barnetv-sengetøy! :-)

Vesla setter også pris på besøk og morsomme flyturer med tante! Det er forøvrig ganske moro å vite at de klærne hun har på seg på bildet også er brukt både av mammaen hennes og tantene. Artig at mormor har gjemt på mye av plaggene fra vi var små - de kommer til nytte når barnebarna nå vokser til. Vesla får masse å velge i, siden vi var tre jenter her i huset og klesmengden deretter. Pjokken arver også noe, blant annet den fine Mariusgenseren han har på seg på bildet.

Tanten fra Oslo har også en strikkeglad svigermor og hadde noen veldig morsomme pulsvarmere på seg - fikk veldig lyst til å prøve meg på å lage slike sjøl... :-)

Gressenke...

Mens gemalen er på jobbtur til England (ikke alle forunt å være på fotballkamper i embets medfør..!) har resten av familien her hjemme hyggelig besøk av farmor og farfar. Kjekt å ha ekstra hender når to barn skal mates, stelles og legges - og ikke minst underholdes..! Er jo ikke så vant til å være tobarnsmor alene uten tobarnspappaen her. :-) Godt at farfar er like morgenfugl som pjokken, slik at mamma og vesla kan dra seg litt lenger mens herrene koser seg med barnetv eller leser bok i stua. Ellers har vi fått måkt bort en god del av snøen på verandaen, og nå får vi som farfar sier - overlate til vårherre å ta resten! :-) Pjokken prøvde seg på "poseaking" før vi ga oss med utelivet. Det var visst begrenset morsomt, for han ville ut av posen etter en runde..! Langt morsommere å kjøre strandbilen sin fram og tilbake mens "samor, vafvaf" og mamma skulle si "...ferdig, gå" før han startet. Vesla derimot tok det meste med stoisk ro, og sov seg gjennom både bilkjøring og snømåking.

Heklelunsj

Med strålende sol ute og blide unger i flere størrelser, kan både mamma og tante få øvd seg på å hekle..! I dag har søsteren min og jeg hatt heklelunsj på verandaen vår, med vesla og fetter'n sovende i vogn mens pjokken (fortsatt med vannkopper, men "allment frisk") ivrig testet strandbilen sin på snøføre..!

Varme ostesmørbrød og te gikk ned på høykant hos både pjokken og oss damene, så vi har kost oss i dag! Heklingen går sakte, men sikkert framover..!

Slå av lyset!

Earth hour - klarer du deg uten lys en times tid en lørdagskveld?

Det er mange måter man kan henge seg på miljøsaken - dette er da i alle fall en ganske kreativ en, og noe de fleste kan klare å gjennomføre. :-) Jeg kan gjerne slå av lyset en times tid siste lørdag i mars og benytte anledningen til å tenne noen stearinlys og kanskje rett og slett snakke med samboeren, lese en bok eller noe annet ikke-tv relatert.

Les mer her og sleng deg med, du og! http://e24.no/utenriks/article2979296.ece

Merkelige greier...

Vesla når stadig nye milepæler - nå har vi introdusert både Biola (i medisinsk øyemed pga magen) og grøt. Det sistnevnte ble i grunnen møtt med stor skepsis - hva i alle dager skulle det inn i munnen for? Smakte tilsynelatende bare underlig og det meste kom nok ut igjen, men den skjea, den var interessant! Prosjekt grøt fortsetter nok i noe tid framover ut i fra entusiasmen å dømme. :-)

Prikker og atter prikker...

Det herjer vannkopper i huset - og pjokken har så absolutt sørget for å forsyne seg grovt i mengde av prikker... Jeg ante ikke at det kunne samle seg så mange prikker i hodebunnen, jeg. Hvitvask dynkes på med vattdott flere ganger daglig, så han er et lekkert syn for tida, men det hjelper helt klart mot kløe, og muligens framskynder det også tørkeprosessen på prikkene? Dagene framover blir nok tilbrakt hjemme og ikke i barnehagen, - vi får jo se hvor rastløs han blir av det og hvor stressa mamma'n blir av å ha både ham og vesla hjemme hele dagen. Dette er sikkert nyttig trening i å være tobarnsmor! :-)

I gang 2

Nybegynner i både hekling og strikking, så jeg gaper sikkert over for mye da jeg prøver å lære meg begge deler på en gang... Vel, vi får gi meg en sjanse! Her er i alle fall første prosjekt i strikkesjangeren, det blir forhåpentligvis en genser/jakke til vesla om en liten stund... Her er svigermor "mentor" - hun er en durkdreven strikkerske!

I gang!

Nå er første skritt inn i en ny verden tatt - jeg har forsøkt meg på hekling! Begynner i det små med små lapper, kalles de oldemorsruter, mon tro? Hvis iveren holder seg, så kan de kanskje bli mange og settes sammen til noe stort? Hvem vet... :-) Her er i alle fall første bit av mitt hekleeventyr!

Påske snart?

Siden jeg oppdaget at det var salg på Panduro, så har jeg gått til innkjøp av litt av ymse hobbyting - nå skal mamma ha det moro med sine barn (men kanskje aller mest sjøl, foreløpig!). I dag startet vi, altså toåringen og meg, ivrig opp med et sett med finèrhøner som skulle males hvite og så limes på filtbiter til ben, nebb, vinger og kam. Pjokken var kjempeklar for å male, men tålmodigheten varte vel til 2 hønetrekanter var halv malt... Han ville fortsatt male, men gikk glatt over til fingermaling i flere farger, så mamma satt igjen med hønetrekantene. :-) Vi satt da ved samme bord og var kreative! :-) Hønekroppene ble malt i dag, så skal jeg sørge for å klippe til filtbitene til vi skal fullføre resten av hønene, og se om pjokken blir mer engasjert da. Kan være at det er mer spennende å se at det faktisk blir en høne når de er ferdige? :-)

Fredag 13.....

Ja, ja, det er vel ikke den verste fredag den 13. man har hatt. Pjokken ble sendt hjem fra barnehagen med vannkopper, vesla er snørrete og sliter dermed litt med sovinga, men ellers har merkelig lite skummelt skjedd - og nå er vi snart inne i lørdag den 14. Da er vel faren over for denne gang!

Øyeblikkene

Teller du år blir livet kort,

teller du dager, går livet fort,

teller du timer, varer livet en stund,

lengst varer livet om du nyter hvert sekund.

Tror man får enda mer forståelse av dette med å nyte øyeblikkene i småbarnsperioden - det er så mange milepæler som man akker og oier seg over, og er sikker på at man aldri skal glemme... Men jeg ser jo for egen del nå, at jeg må tenke meg veldig om eller slå opp i kalenderen til første mann (som ikke er mer enn litt over to år, altså!) for å huske når han første gang smilte, holdt hodet sjøl, rullet rundt, fikk tenner etc...

Nå er vesla i gang med de samme store øyeblikk og vi har prøvd å være flinke til å notere dem for hennes del også. Det er litt bittersøtt å se hvor fort de små vokser til - du gleder deg vanvittig over deres framskritt, men minnes samtidig på hvordan tida ubønnhørlig går. Det er når slike litt smådepressive tanker slår meg, at jeg må minne meg sjøl på å nyte hvert sekund og samle minner i hjertet, hodet og album. :-)

Babykino - det er tingen!

I det siste har det faktisk blitt tre besøk på kino, og det er en voldsom økning i forhold til de siste åra..! Koselig tiltak som søsteren og jeg har hekta oss på, sjøl om vi fortsatt ikke forstår filmvalgene til enhver tid... Max Manus som vi begge kunne tenke oss å se, er for voldsom for de små, men det er helt naturlig å sende Olsenbanden jr-filmen... Hvem er det som skal se filmene, tro? Vel, vi har kost oss på de tre filmene vi har sett så langt, og kommer nok til å dukke opp igjen. Vi startet vår karriere som babykinoere med Brad Pitt i "Den utrolige historien om Benjamin Button", bra film. Deretter kom det en norsk film, "Sammen" som var tankevekkende om livets brå vendinger... Og nå denne uka fikk vi jammen med oss Oscar-samleren "Slumdog Millionaire" også. Meget bra film!

Neste uke er det visst "Bruder i krig", en komedie. Vi får jo se om vi blir inspirert til å gå inn i kinomørket igjen, eller om vi finner på noe annet.

Fotolek i nærmiljø

Stemningsbilder fra gården vår tidlig i mars - det kan være flott med snø og vinter og!

Må nok øve meg mer på både fotografering og bilderedigering, men man lærer vel underveis..!

Amputert prosjekt snølykt...

I dag fikk jeg for meg at det skulle utnyttes at pjokken kom tidlig hjem fra barnehage. Mamma'n har nemlig i flere dager ønsket å gjenoppfriske sine egne gamle barndomsminner med å lage snølykt der ymse kulørte lysstumper kunne ende sine dager. Og nå har jeg jo unnskyldningen med små barn! Den eneste lille ulempen i dag, ja, etter at vi omsider fikk pakket på ytterklær til både pjokk og vesla, var materialet... Forøvrig er den nevnte påkledningsprosessen ingen kjapp prosess, så lenge pjokken oppdager togsettet sitt på nytt hver dag han kommer hjen fra barnehagen eller må få Lalla til å hoppe litt eller må kjøre litt med traktoren eller... Ja, dere skjønner tegninga? Ting tar tid, men det er jo verdt det når man omsider varm og oppkavet har bakset både unger og seg sjøl ut. :-)

Vesla sovnet så smått i vogna si, så vi burde ha all mulighet til å hale prosjekt snølykt i boks. Det er da vi oppdager at snøen slett ikke er av den kramme, gode typen... :-( Ved litt graving ned i snømassene fins det antydning til kramhet, men ikke dugandes til å holde byggverket på plass.

Vel, vi nøyde oss med en plan B og lagde dermed snølys-grotte, og åpen takløsning på snølykta. Det ble fint, det og! Og pjokken er jo i grunnen fornøyd bare han får blåse ut fyrstikken, han..! :-)

Store ambisjoner...

Optimisme eller naivitet - jeg har i alle fall lyst til å lære meg både å hekle og strikke! Ser jo så mye fint inne på de ulike bloggene jeg er innom, at jeg blir inspirert til å prøve meg i alle fall. Har vage minner om at jeg har prøvd begge deler i barndommen, men det begynner dessverre å bli noen år siden...

Svigermor har hjulpet meg i gang med første prosjekt innen strikking, en genser eller jakke (vi får se!) til vesla i en nærmest pastellgrønn farge. Hun har lovet å bistå underveis og med montering. Skal nok engasjere min egen mor også, men det er rart med det - hun legger lista lavere enn svigermor i hva hun tror jeg klarer..! :-) Kanskje det er fordi hun kjenner meg og husker hvor lenge interessen varte da vi var små?

Tenk så lite som skal til...

I dag har vesla virkelig begynt å jobbe med det å snu seg rundt fra rygg til mage - du virkelig ser at hun anstrenger seg for å få dyttet kroppen over. Og du ser helt klart frustrasjonen da de derre armene gjør at hun ikke klarer det helt 100%..!

Tenk så vittig det i grunnen er at vi kan sitte evig lenge og bare se på denne operasjonen og bruse over av glede når ungen virkelig klarer det! Små barn, små gleder, sies det - men små barn gir stor glede, sier nå jeg. :-)

Ribbing av dåpsdekorasjoner skaper også kunst!

Eldstemann var veldig klar for å hjelpe mamma i dag da hun omsider fikk somlet seg til å ribbe blomsterdekorasjonene fra dåpen til vesla. Og med stor stolthet, brukte han om igjen hjertene og skapte sin egen kunst. Særs fornøyd kar!

Albert Åberg og jeg

Skal bare... Jeg skjønner ikke hvordan tida forsvinner når jeg skal til med noe. I dag for eksempel, skulle jeg jo rett i dusjen etter å ha ammet vesla og tørket pjokken etter morgenbad, men klokka rakk å gå et par ganger rundt før jeg omsider kom meg dit. Samboeren er ikke overrasket, - det er et snodig fenomen som veldig ofte skjer meg. Det dukker opp noe på veien, enten i form av fysiske hindringer (les leker som må ryddes eller lignende) eller en brå tanke som må forfølges og dermed går tida. Den kjente frasen "ting tar tid" gjelder, altså! Vel, nå er jeg i alle fall nydusjet og putter innpå noen knekkebrød før vi får se hvor mye Albert Åberg påvirker resten av dagen for meg. :-)

Vi vandrar saman av Olav Stedje og Svein Dag Hauge

Vi vandrar saman

Så kvil deg no min kjære

Lat kroppen din få fred

Eg ser augo dine smile

Når du stille legg deg ned.

Vi har vandra gjennom dagen

Vi har saman gjeve han liv

Og når alle lydar stilnar

Slik som kvitringar i siv

Oh vi vandrar saman

eg følgjer der du går

Oh gjev meg handa

lat månader bli år.

Så takk då for ditt ljose smil

Og takk for dine ord

La all mi glede stige

Slik som tonar frå eit kor.

Og stille kjem no natta

Og ditt ansikt fell til ro

Så godt å vera saman

Så godt å vera to.

Du ska itte trø i graset av Einar Skjæraasen

Du ska itte trø i graset

spede spira lyt få stå

mållaust liv har og e meining

du lyt sjå og tenkje på

På Guds jord og i hass hage

er du sjøl et lite strå

Du ska itte røre reiret

reiret er e lita seng

over tynne bån brer erla

ut sin vàre, varme veng

Pipet i den minste strupe

skal bli kvitring over eng

Du ska itte sette snuru

når du ser et hara-spor

Du ska sjå deg for og akte

alt som flyg og spring og gror

Du er sjøl en liten, vek en

du treng sjøl en storebror.

Jeg setter spor

Og dette rører jo en fersk småbarnsmamma!

Det hender du blir lei deg,
fordi jeg er så liten.
Jeg setter merker alle steder
og gjør deg ganske sliten

Men hver dag blir jeg større
ja, en dag blir jeg stor.
Og alle mine avtrykk
blir bare svake spor

Her er mitt lille avtrykk
så du kan huske og forstå
hvor søte hender jeg hadde
den gang de var små.

Einsamflygar av Halldis Moren Vesaas

Jeg liker dette diktet fordi det har en vemodig undertone i seg.

«Einsamflygar»

Barn ikkje le av den fuglen
som flaksar så hjelpelaust av stad.
Vinden har skilt han frå dei andre
som flyg over havet i ei jamn tett rad.

Vinden valde ut denne eine
og kasta han ut av den usynlege lei
som fuglar av hans slag plar følgje.
Han er ikkje lenger ein av dei.

Sin eigen veg må han finne
eller – om han trøytnar om litt –
gi tapt la seg falle gå under
slik går det desse einsame titt.

Det mørknar vidt over havet.
Ei frostnatt kvesser sine jarn.
Ein fugl flyg einsam under stjerner.
Ikkje gråt for den fuglen barn.

Det må være noe med dansker...

Vesla er like over fem måneder nå og er blid som rakker'n stort sett, men hun har det ikke travelt med å sette lyd til gleden sin. Det er et stort smilende ansikt - aldri noen tvil om gleden, men latteren har latt vente på seg. Inntil vi; vesla, jeg, to tanter og en nesten jevngammel fetter (6 mnd) var på båttur til København nylig. Vesla og fetter'n fikk oppmerksomhet i fleng, også fra damene som jobbet i parfymeavdelingen. Brått gikk det opp for oss at den ukjente lyden var vesla som lo da den danske ekspeditrisen stod og snakket til henne. Hun likte nok både damen og språket. :-) En milepæl i utviklingen ble altså nådd på danskebåten.

Det var heller ikke slutt der - i København, mens mamma prøver det som trolig blir drømmebrudekjolen, ruller jammen vesla rundt på gulvet også! Så det må være noe eget med dansker og Danmark...!

Det er ikke et hus du skal kjøpe...

Bryllup, brud, gift.... Hmmm, dette er ord jeg ikke har hatt visjoner om skal gjelde meg sjøl, gitt. Vel, kan jo i grunnen ramse opp flere ord som inntil for få år siden ikke var aktuelle karakteristika for min del, men det er en annen historie! :-)

Samboeren har tørt kommentert at det er snodig hvor fort jeg har gått fra å være null opptatt av slike ting, til å være ganske godt oppdatert på brudekjole merker, trender og alt som skal planlegges.... Og det godt over ett år før bryllupet skal stå..!

Det hjelper jo litt at yngste søster som gjorde unna bryllupet sitt på den magiske datoen 07.07.07, er ivrig pådriver i prosessen. Hun har blant annet bidratt til at vi allerede har prøvd flere kjoler (der hører dere, - jeg snakker som at det er hun og jeg som planlegger bryllupet!). Og nå har jeg faktisk utrolig nok tatt det skrittet å bestille kjolen jeg syns er MEG. Den fant vi på jenteturen (også lille nevø'n på snart 6 mnd, da!) til København. Har grublet og tenkt på om jeg skulle slå til og kjøpe alt nå, men kjolen er jo flott - og i tillegg på 40% salg..! Men som tittelen på bloggen min tilsier, jeg har veldig vanskelig for å ta avgjørelser "fort og gæli" - er så redd for at det skal bli feil valg. Til slutt var det vel samboer'n som fikk meg ned på jorda igjen med sin kommentar : "Det er jo ikke et hus du skal kjøpe - bare en kjole!"...

Nå skal penger overføres og jeg må ta en tur til Køben igjen for å få den sydd opp og brakt hjem. Som om det er noe ille å ta en tur til Køben..! En kjempekoselig by å trave rundt i, syns jeg. Det vanskelige blir sikkert å la kjolen henge så lenge uten å vise den fram til alle og en hver.... :-)

Joooo, mamma!

Pjokken vår på litt over to år er i alle fall standhaftig... Han er over gjennomsnittet opptatt av tog for tida og er dermed spesielt fokusert på å se togskinner når vi er ute og kjører bil. På vår siste langtur hjem fra farmor og farfar konstaterte han fornøyd at skinnene gikk langs med veien vi kjørte på, og formidlet dette (opptil flere ganger..!) til oss i framsetet. Det maksimale villle jo ha vært at toget også dukket opp, men så heldige var vi ikke. Etter en stund, forsvant jo også skinnene, siden veien svingte. Mamma prøvde å forklare at skinnene lå lenger inn i landet, men gutten protesterte høylytt - han fastholdt at han så skinner. Joooo, mamma! Ære være standhaftigheten!